KIROPRAKTOR I SANDVIKA
Kort om kiropraktikk
Autoriserte kiropraktorer (medlem av Norsk Kiropraktorforening NKF) har 6 års universitetsutdannelse fra godkjente læresteder, og fungerer som primærkontakt med sykmeldingsrett og rekvisisjonsrett til spesialister i likhet med leger. De prekliniske- og diagnosefag er de samme i både kiropraktorstudiet og medisinstudiet, men det er større vekt på funksjonell nevrologi for kiropraktorene. Behandlingen er refusjonsberettiget.
Førstegangsundersøkelse
- Traksjonsbehandling
- Leddmobilisering
- Tøyninger
- Triggerpunktbehandling
- Nevromuskulære
- Refleksteknikker
- Råd og veiledning
Hva kiropraktoren gjør
Sykehistorien
Pasientens sykehistorie vil alltid være en sentral del av den diagnostiske prosessen. Sykehistorien nedtegnes i pasientens journal som føres og oppbevares i henhold til de krav som helsemyndighetene stiller til offentlig godkjent helsepersonell mht journalføring og taushetsplikt.
Klinisk undersøkelse og diagnostisering
Kiropraktoren bruker palpasjon (undersøker med hendene) for å finne smertekilder i senefester, muskulatur, ledd og skjelettstrukturer mv. Alle ledd i bekken, ryggsøyle og nakke undersøkes med spesifikk bevegelsespalpasjon for leddlåsninger. Ofte finner en smertepunkter i muskulaturen (triggerpunkter) og betente sener/muskelfester som følge av ubalanse i muskulatur som kan være for kort, stram eller svak. Feilfunksjoner i ledd og muskulatur kan ogå gi symptomer fjernt fra hvor problemet sitter. Dette kalles referert smerte. Pasientens smerterapportering under den kliniske undersøkelsen er viktig, som regel klarer kiropraktoren å kartlegge hvor smerten sitter og hvilke bevegelser som gir smerter i løpet av undersøkelsen hvis denne har sitt opphav i muskel-skjelettsystemet. Dette gir kiropraktoren grunnlag for å stille en funksjonsbasert arbeidsdiagnose som grunnlag for tilrettelegging av behandling med hensikt å gjenopprette normal funksjon.
Klassiske ortopediske tester inngår som en naturlig del av kiropraktorundersøkelsen. Nevrologiske undersøkelser av senereflekser, følesans og muskelstyrke brukes for å se for å se om det er nedsatt følsomhet og / eller lammelser når det foreligger mistanke om nerverotsaffeksjon (trykk på nerven som kan skyldes prolaps eller forkalkninger).
Etter den kliniske undersøkelsen vurderer kiropraktoren om det er nødvendig med røntgenundersøkelse eller andre supplerende undersøkelser før diagnosen kan stilles og eventuell behandling iverksettes. Kiropraktoren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg den teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til kiropraktorbehandling, uten forutgående legeundersøkelse. Ved mistanke om underliggende organisk sykdom henvises pasienten til lege for videre oppfølging.
Røntgen / CT/MR
Behandling
Manipulasjonsbehandling
Traksjon
Mekaniske hjelpemidler
Bløtvevsbehandling
Rehabilitering
Helse og livsstil
Kiropraktorens rolle i helsevesenet
I 1989 ble kiropraktorer autorisert som den fjerde yrkesgruppen med selvstendig behandleransvar på linje med leger, psykologer og tannleger. Kiropraktorer er utdannet for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere muskelskjelettlidelser. Disse lidelsene «plager flest og koster mest» slik det klart fremkommer i en rapport fra Nasjonalt Ryggnettverk. Muskelskjelettlidelser er hyppigste årsak til legekontakt, sykmelding og uføretrygding. Totale kostnader er beregnet til mellom 37-44 milliarder kroner per år.
Rundt 8 % av befolkningen har vært hos kiropraktor i løpet av siste år i følge Statens Helseundersøkelser. Dette tilsvarer at ca hver fjerde nordmann som oppsøker helsevesenet for muskelskjelettlidelser går til kiropraktor.
Rygglidelser er den klart største diagnosegruppen blant kiropraktorpasientene. Kiropraktorer gir totalt fler ryggkonsultasjoner enn alle landets leger tilsammen. Andre vanlige diagnosegrupper er nakkesmerter, hodepine, migrene, svimmelhet, skuldersmerter, armsmerter, brystsmerter, bekkenlidelser, hoftesmerter og plager i kne, ankel og fot. Kiropraktikk anvendes av alle aldersgrupper i befokningen fra spedbarnalder til alderdom, de fleste pasientene befinner seg midt i yrkesaktiv alder og det er relativt lik kjønnsfordeling.
Fra 2006 ble kiropraktorbehandling generelt stønadsberettiget. Samtidig ble kiropraktorers rettigheter utvidet med adgang til å sykmelde (inntil 8 uker), henvise til spesialist og fysioterapi. Myndighetene har med dette i langt større grad tilrettelagt for at kiropraktorens kompetanse blir tilgjengelig og nyttiggjort i det samlede helsetjenestetilbudet for pasienter med muskelskjelettlidelser i fremtiden. Fra tidligere å være selvstendig ryggbehandler er kiropraktorens rolle gradvis blitt utvidet til å være primærkontakt og koordinator i forpliktende samhandling med det øvrige helsevesen og arbeids- og velferdsetaten.
Parallelt har det funnet sted en økende integrering av kiropraktikk innen forskning og utdanning. Med en forskningsbasert profesjonsutdanning som også er en mastergrad ligger veien åpen for en akademisk karrierevei gjennom forskning og doktorgradsstudier.
Hva behandler en kiropraktor?
Kontaktinformasjon
67 55 00 90
Send oss en mail0
Åpningstider
Tir og tors: 08.00 – 18.00
Fredag: 08.00 – 13.00
Viktig info
Velkommen til oss i gågaten i Sandvika, i Ringigården! Inngang fra Kinoveien

