KIROPRAKTOR

Ekspert på nerver, muskler og skjelett

Kort om kiropraktikk

Kiropraktikkens virkeområde omfatter diagnostikk, behandling og forebyggelse av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet, spesielt tilstander som involverer ryggsøylen og deres effekt på nervesysteme. Nervesystemet er kroppens kontrollorgan som styrer alle andre funksjoner. Nervesystemet forgrener seg ut fra ryggsøylen. Riktige nervesignaler er avhengig av normal bevegelsesfunksjon i ryggsøylen. En akutt rygg eller nakke er vanligvis et resultat av en nedsatt leddfunksjon over lengre tid som forårsaker feil nervesignaler til støttemuskulatur og gjør denne svak. Kroppen tolererer ikke forkjærte belastninger over tid, og responderer med akutte smerter.

Autoriserte kiropraktorer (medlem av Norsk Kiropraktorforening NKF) har 6 års universitetsutdannelse fra godkjente læresteder, og fungerer som primærkontakt med sykmeldingsrett og rekvisisjonsrett til spesialister i likhet med leger. De prekliniske- og diagnosefag er de samme i både kiropraktorstudiet og medisinstudiet, men det er større vekt på funksjonell nevrologi for kiropraktorene. Behandlingen er refusjonsberettiget.

Førstegangsundersøkelse

Klinisk undersøkelse av ledd, muskulatur og nervesystem og nevrologiske/ortopediske tester. Grundig funksjonsundersøkelse av ryggsøylens bevegelighet for å finne feilfunksjoner («ledd-låsninger») og vurdere om disse forårsaker symptomer. Som regel kan behandling gis allerede ved førstegangskonsultasjonen. Kiropraktisk behandling er veldokumentert sikker og effektiv med langt lavere risiko for alvorlige komplikasjoner enn tradisjonell medisinsk behandling for tilsvarende lidelser kiropraktoren bruker en rekke forskjellige behandlingsteknikker for å redusere smerte og gjenopprette normal kroppsfunksjon i sitt behandlingsopplegg:  

 

  • Traksjonsbehandling
  • Leddmobilisering
  • Tøyninger
  • Triggerpunktbehandling
  • Nevromuskulære
  • Refleksteknikker
  • Råd og veiledning

Hva kiropraktoren gjør

Sykehistorien

Kiropraktoren stiller sin diagnose på grunnlag av sykehistore, klinisk undersøkelse og eventuelle røntgenundersøkelser. Når du er hos kiropraktor vil det bli tatt en grundig sykehistorie der du med egne ord forsøker å beskrive hva som feiler deg. Med utgangspunkt i dette vil kiropraktoren stille endel utfyllende spørsmål for å få belyst relevante sammenhenger og årsaksforhold. I tillegg må kiropraktoren orientere seg om evt tidligere sykdommer og skader, medisinbruk, belastninger i hjem og arbeid mv.
Pasientens sykehistorie vil alltid være en sentral del av den diagnostiske prosessen. Sykehistorien nedtegnes i pasientens journal som føres og oppbevares i henhold til de krav som helsemyndighetene stiller til offentlig godkjent helsepersonell mht journalføring og taushetsplikt.

Klinisk undersøkelse og diagnostisering

Undersøkelsen starter med at kiropraktoren inspiserer og analyserer pasientens kroppsholdning og -bygning, muskulatur og bevegelsesmønster. Kiropraktoren kartlegger deretter funksjonen i nerve-muskel-skjelettsystemet systematisk for å lokalisere feilfunksjoner i ledd og muskulatur og vurdere om disse har sammenheng med pasientens symptomer.

Kiropraktoren bruker palpasjon (undersøker med hendene) for å finne smertekilder i senefester, muskulatur, ledd og skjelettstrukturer mv. Alle ledd i bekken, ryggsøyle og nakke undersøkes med spesifikk bevegelsespalpasjon for leddlåsninger. Ofte finner en smertepunkter i muskulaturen (triggerpunkter) og betente sener/muskelfester som følge av ubalanse i muskulatur som kan være for kort, stram eller svak. Feilfunksjoner i ledd og muskulatur kan ogå gi symptomer fjernt fra hvor problemet sitter. Dette kalles referert smerte. Pasientens smerterapportering under den kliniske undersøkelsen er viktig, som regel klarer kiropraktoren å kartlegge hvor smerten sitter og hvilke bevegelser som gir smerter i løpet av undersøkelsen hvis denne har sitt opphav i muskel-skjelettsystemet. Dette gir kiropraktoren grunnlag for å stille en funksjonsbasert arbeidsdiagnose som grunnlag for tilrettelegging av behandling med hensikt å gjenopprette normal funksjon.

Klassiske ortopediske tester inngår som en naturlig del av kiropraktorundersøkelsen. Nevrologiske undersøkelser av senereflekser, følesans og muskelstyrke brukes for å se for å se om det er nedsatt følsomhet og / eller lammelser når det foreligger mistanke om nerverotsaffeksjon (trykk på nerven som kan skyldes prolaps eller forkalkninger).
Etter den kliniske undersøkelsen vurderer kiropraktoren om det er nødvendig med røntgenundersøkelse eller andre supplerende undersøkelser før diagnosen kan stilles og eventuell behandling iverksettes. Kiropraktoren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg den teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til kiropraktorbehandling, uten forutgående legeundersøkelse. Ved mistanke om underliggende organisk sykdom henvises pasienten til lege for videre oppfølging.

Røntgen / CT/MR

Ulike billeddiagnostiske undersøkelser supplerer ofte den kliniske undersøkelsen. Kiropraktoren er utdannet til å ta skjelettrøntgen og selv vurdere bildene. Mange har eget røntgenutstyr som er godkjent og underlagt offentlige forskrifter. Kiropraktorene har også anledning til å rekvirere mer avanserte undersøkelser som CT og MR ved røntgeninstitutter og sykehus. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege. Røntgenbilder brukes primært diagnostisk av kiropraktoren for å utelukke kontraindikasjoner til behandling som brudd, svulster og annen alvorlig sykdom. I mange tilfeller er det imidlertid sjelden nødvendig med røntgenundersøkelse forut for kiropraktorbehandling hvis det ikke er forhold i sykehistorien som tilsier noe annet. Røntgenbilder kan også gi kiropraktoren nyttig informasjon om slitasjeforandringer, skjevheter og medfødte sammenvoskninger i skjelettet (anomalier) som kan ha betydning for kiropraktorens valg av behandlingsteknikk. Ved klinisk mistanke om nerverotsaffeksjon ved prolaps kan CT- eller MR-undersøkelse bekrefte diagnosen.

Behandling

Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å gjenopprette normal funksjon og redusere smerte i bevegelsesapparat og nervesystem. Behandlingen består primært av manuell behandling av kroppens ledd og muskler. Manuell behandling kan bredt defineres som alle de prosedyrer hvor behandleren anvender hendene for å påvirke funksjonen i ledd og muskulatur. Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient legger kiropraktoren vekt på å se pasienten i en helhetlig sammenheng hvor de fysiske plagene vurderes i forhold til arbeidssituasjon, familiesituasjon, fritidsaktiviteter og andre forhold. Årsakssammenhenger avdekkes ofte gjennom hvordan pasienten reagerer på behandlingen såvel fysisk som psykisk, slik at diagnose og behandling vurderes fortløpende som en integrert prosess. Betydningen av god informasjon og sykdomsforståelse har blitt dokumentert som svært viktig for behandlingsresultatet hos pasienter med lidelser i muskel-skjelettsystemet. For kiropraktoren er det derfor viktig å stimulere til en høy grad av egenmestring hos pasienten gjennom behandlingsforløpet. En sentral behandlingsmetode innen kiropraktikken er manipulasjonsbehandling av ryggsøylen, som anvendes sammen med en rekke andre behandlingsteknikker og rehabiliterende øvelser. Behandlingvalg og -intensitet må vurderes fortløpende avhengig av den enkelte pasientens utvikling.

Manipulasjonsbehandling

Ved manipulasjonsbehandling beveges et låst ledd ved et hurtig spesifikt håndgrep. Denne raske, passive tøyningen av strukturene omkring leddet medfører en umiddelbar reflektorisk avspenning av overspent dyp muskulatur som har hindret leddet i å bevege seg normalt. Ofte separeres leddflatene og det høres et klikk. Ved hurtig separasjon av leddflatene oppstår det et vakuum inne i leddet og leddveske omdannes til små gassbobler. Etter manipulasjonsbehandling er det som regel bedret bevegelighet og redusert smerte, noe som høyst sannsynlig kan forklares utifra en rekke nevrofysiologiske mekanismer. Selve behandlingen er i motsetning til hva mange tror helt udramatisk og sjeldent forbundet med smerter. I Tverrfaglige retningslinjer for behandling av akutte korsryggsmerter utgitt i 2002 av Nasjonalt Ryggnettverk omtales behandlingsformen på grunnlag av gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon: Manipulasjon kan forkorte varighet av smerte, øke aktivitetsnivå og gi økt pasienttilfredshet sammenlignet med kontrollintervensjoner. Risiko ved manipulasjon er meget lav når det utføres av kvalifisert terapeut.

Traksjon

Kiropraktisk traksjonsbehandling er noe annerledes enn hva man vanligvis ser innen fysikalsk medisin. Kiropraktoren anvender en innstillbar spesialbenk som kan bevege seg i flere plan under traksjonsbehandlingen hvor det tilstrebes en nøyaktig pumpende mobilisering av skive og ledd under det segmentet som stabiliseres ved manuell kontakt.

Mekaniske hjelpemidler

Som alternativ til tradisjonell manipulasjon er det utviklet flere spesielt skånsomme teknikker hvor pasienten får en manipulasjonslignende impuls med kontrollert dybde og kraft. Det skjer enten ved hjelp av et håndinstrument eller på spesialbenk med en justerbar, mekanisk impuls.

Bløtvevsbehandling

Kiropraktiske bløtvevsteknikker eksisterer i mange forskjellige varianter og anvendes i hovedsak for å påvirke spenningstilstander i muskulaturen. Manuell triggerpunktbehandling er mye brukt, gjerne i kombinasjon med passive tøyninger. Varmepakninger, elektroterapi, ultralyd og laser er lite brukt av kiropraktorer.

Rehabilitering

Prinsippet om å få pasientene raskest mulig tilbake i full funksjon både i jobb og fritid har alltid vært et sentralt element i kiropraktikk. Pasienten oppfordres til å opprettholde sine daglige funksjoner så langt det lar seg gjøre. Dersom aktiviteten må modereres i start fasen er det viktig at man så raskt som tilstanden tillater det gjenopptar normal aktivitet. I en del tilfeller er det nødvendig med et tilpasset og strukturert opptreningsprogram. Likevel er det viktig å huske at den mest målrettede treningen er å gradvis vende tilbake til sin normale aktivitet. Dette understøttes av forskningsresultater fra de senere årene.

Helse og livsstil

Forskning viser at store deler av befolkningen kan bedre helsen sin ved å legge om litt på kosthold og levesett. Dette betyr mye både i forhold til muskelskjelett plager og helsen generelt. Ut fra prinsippet om at det er bedre å forebygge enn å behandle vil kiropraktoren ofte forsøke å finne ut hvilke endringer som er viktigst for å bedre din helse. Basert på dette vil kiropraktoren i samarbeid med deg forsøke å inspirere deg til å gjøre noen positive endringer i livet ditt. Kan man finne årsaken til at problemene oppstår er sjansen for varig bedring større!

Kiropraktorens rolle i helsevesenet

Norges rundt 400 kiropraktorer spiller i dag derfor en stor og viktig rolle i helsetjenesten når det gjelder forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av lidelser i bevegelsesapparatet.
I 1989 ble kiropraktorer autorisert som den fjerde yrkesgruppen med selvstendig behandleransvar på linje med leger, psykologer og tannleger. Kiropraktorer er utdannet for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere muskelskjelettlidelser. Disse lidelsene «plager flest og koster mest» slik det klart fremkommer i en rapport fra Nasjonalt Ryggnettverk. Muskelskjelettlidelser er hyppigste årsak til legekontakt, sykmelding og uføretrygding. Totale kostnader er beregnet til mellom 37-44 milliarder kroner per år.

Rundt 8 % av befolkningen har vært hos kiropraktor i løpet av siste år i følge Statens Helseundersøkelser. Dette tilsvarer at ca hver fjerde nordmann som oppsøker helsevesenet for muskelskjelettlidelser går til kiropraktor.

Rygglidelser er den klart største diagnosegruppen blant kiropraktorpasientene. Kiropraktorer gir totalt fler ryggkonsultasjoner enn alle landets leger tilsammen. Andre vanlige diagnosegrupper er nakkesmerter, hodepine, migrene, svimmelhet, skuldersmerter, armsmerter, brystsmerter, bekkenlidelser, hoftesmerter og plager i kne, ankel og fot. Kiropraktikk anvendes av alle aldersgrupper i befokningen fra spedbarnalder til alderdom, de fleste pasientene befinner seg midt i yrkesaktiv alder og det er relativt lik kjønnsfordeling.

Fra 2006 ble kiropraktorbehandling generelt stønadsberettiget. Samtidig ble kiropraktorers rettigheter utvidet med adgang til å sykmelde (inntil 8 uker), henvise til spesialist og fysioterapi. Myndighetene har med dette i langt større grad tilrettelagt for at kiropraktorens kompetanse blir tilgjengelig og nyttiggjort i det samlede helsetjenestetilbudet for pasienter med muskelskjelettlidelser i fremtiden. Fra tidligere å være selvstendig ryggbehandler er kiropraktorens rolle gradvis blitt utvidet til å være primærkontakt og koordinator i forpliktende samhandling med det øvrige helsevesen og arbeids- og velferdsetaten.

Parallelt har det funnet sted en økende integrering av kiropraktikk innen forskning og utdanning. Med en forskningsbasert profesjonsutdanning som også er en mastergrad ligger veien åpen for en akademisk karrierevei gjennom forskning og doktorgradsstudier.

Hva behandler en kiropraktor?

Ryggsmerter, migrene, isjias, nakkesmerter, hodepine, øresus, kjevesmerter, armsmerter, skuldersmerter, brystsmerter, smerter mellom skulderbladene, svimmelhet, idrettsskader, knesmerter, fot/ankel/håndleddsmerter, bekkenplager, lyskesmerter, hoftesmerter med mer.

Kontaktinformasjon

Rådmann Halmrasts vei 4, 1337 Sandvika
67 55 00 90
Send oss en mail0

Åpningstider

Man og ons: 08.00 – 16.00
Tir og tors: 08.00 – 18.00
Fredag: 08.00 – 13.00

Viktig info

Endring og avbestilling av timer skje 24 timer før via telefon til klinikken. Benytt derfor ikke kontaktskjemaet til dette! Ikke møtte timer blir fakturert.
Velkommen til oss i gågaten i Sandvika, i Ringigården! Inngang fra Kinoveien